Noen fantastiske dager i Girona

Det har blitt lite blogging på meg de siste dagene, og det er fordi det har skjedd så mye og jeg har knapt rukket å gå online. Her kommer en liten oppdatering.

På fredag haiket jeg fra Marseille til Girona. Jeg slet med å finne en god haikespot i Marseille, pga ombygging ved inngangen til motorveien, men kom meg etterhvert ut av byen. Fikk haik av en ung kar som tok meg et lite stykke nordover, og slapp meg av på et forferdelig sted, en bitteliten bomstasjon ved en liten bygd. Der ble jeg stående i 2 timer før jeg fikk haik et bittelite stykke til, av en som knapt kunne engelsk. Han misforsto og slapp meg av ved togstasjonen i nabobygda.

Der endte jeg opp med å gå gjennom hele bygda før jeg fant et sted å haike fra, en liten lokal vei. Fikk haik av to gutter som skulle til musikkbutikken i Nimes, noe som passa meg fint. Der fikk jeg haik av en engelsklærer til en bensinstasjon halveis til Montpellier.

På den bensinstasjonen var det en annen haiker. Han var halvt new-zealander halvt fransk. Mens vi sto og snakket sammen, stoppet en knøttliten Fiat ved siden av oss. I den var det to italienske gutter som skulle til Malaga. Fantastisk.

De italienske guttene var lei av livet i Italia, og skulle prøve å få seg jobb i Malaga. De hadde et heftig anlegg og spilte mye bra musikk på vei sørover, en god blanding av italiensk rap og klassisk rock. Jeg fikk haik helt til utsiden av Girona, hvor jeg gikk til flyplassen og tok en buss inn til Girona sentrum.

Etter en time der, kom Christian hjem fra Barcelona. Christian er fra Girona og studerer i Barcelona, og er en sofasurfer jeg ble kjent med når jeg sofasurfa i Munchen. Vi ble gode venner der, og han inviterte meg til å besøke ham i Spania.

Helga tilbragte jeg hjemme hos Christians familie, hvor jeg ble servert de herligste retter av Christians mor, dro på biltur til noen lokale strender og til noen fjell i nærheten. En fantastisk helg, og den beste hittil.

I går dro vi til Barcelona, og Christians leilighet her. Jeg har vært rundt i byen i dag, mens Christian har dratt på skolen. Har også blitt kjent med to av romkameratene til Christian, Abel og Blanca. Utrolig hyggelig kollektiv.

Her er det ellers strålende sol og over 26 grader. Jeg nyter livet, og synes det er rart at reisen straks er over.

Spania neste

Da var min tid i Marseille over for denne gang. Har hatt det veldig fint her, og Henri har vært en utrolig hyggelig vert. Han har lagd mat til meg, og vist meg rundt i byen. Jeg har smakt mye nytt, bl.a. pizza med ansjos, men kan ikke si det var en slager.

Marseille er en fin by, med lysebrune hus og palmer. Typisk middelhavsby altså. Det følger også med en god del søppel i gatene, et lite gangstermiljø og skikkelig nasty bilkjøring og parkeringer. Henri tok meg på en kjøretur, og jeg trodde jeg skulle pisse på meg flere ganger.

I dag skal jeg haike til Spania, til byen Girona. Der skal jeg møte Christian som jeg møtte forrige gang jeg var ute og reiste, i München og Wien. Han er fra Girona, og vi skal være noen dager i huset til foreldra hans, før vi tar turen til Barcelona hvor han studerer og har en leilighet. 

Nå går jeg snart ut og begynner min siste lange haike-økt. Det er litt vemodig, men også deilig. Håper turen går like glatt som Lyon-Marseille.

Gjensyn i Marseille

Å haike fra Lyon til Marseille var mye lettere enn Paris til Lyon.

Når jeg stilte meg litt før oppkjørselen til motorveien i Lyon, fikk jeg haik etter 5 minutter. Det var en liten og gammel Peugeot som stoppa midt i firefelten, vinduet ble rullet ned, og en ung type med solbriller vifta til meg. Jeg sprang som en helt forbi tutende franske biler og hoppet inn. Viste seg at typen som kjørte bilen så vidt kunne litt engelsk, hadde droppet ut av skolen for å satse på fulltids mountainbiking og var på vei til Valence, som lå et stykke sør for Lyon. Det passet meg fint.

Han slapp meg av på bomstasjonen utenfor Valence. Der stilte jeg meg opp ved siden av en av automatene og fikk haik etter 5 minutter her og, av to foretningsfolk som var på vei til nabobygda. Satt på til første bensinstasjon. Var veldig glad for å komme meg bort fra bomstasjonen, for vet at politiet er litt hissige påhaikere der.

På bensinstasjonen sto jeg i 15 min. i strålende sol, før jeg fikk haik av en belgisk dame som kun snakket fransk. Forsto alikevel at hun skulle på ferie til Corsika, og skulle 8 mil sørover.

Ble sluppet av på ny rasteplass, hvor jeg måtte vente litt lenger. Ca 30 min. Da fikk jeg haik av en byggingeniør som var på vei til Marseille. Veldig greit, og han snakka godt engelsk. Stort sett alle jeg har fått haik av i Frankrike har snakket engelsk, stikk i strid med hva jeg trodde før jeg kom.

I Marseille møtte jeg Henri som skulle være min vert der. Fikk satt fra meg sakene i leiligheten hans, før jeg dro på en liten kvelds-sightseeing. Etter å ha gått rundt i litt over en time, traff jeg faktisk kjentfolk. Veldig vittig. Det var tre av de tyske haikerne jeg møtte på utsiden av Paris når jeg skulle til Lyon.

Vi gikk og prata litt sammen med noen fler av vennene deres, før en stor gjeng av dem måtte dra på en avtale. Endte opp meg at jeg satt og prata med to av dem en god stund. Julia, som hadde studert i Nordland ett år, og Florian som hadde bodd ett år i Kirgistan og var ivrig og erfaren Sofasurfer i tilegg.

Det ble etterhvert sent, og jeg dro hjem til Henri og spiste kvelds med ham.

Nå er det en ny dag. Jeg har spist frokost, og skal ut i finværet - 25 grader og skyfri himmel.

Den første utfordringen på turen

Skjedde i går. Når jeg skulle haike ut av Paris, møtte jeg 5 andre haikere på plassen jeg hadde tenkt å haike fra. 2 av dem hadde stått der siden kl 3 på natta. Kjente jeg ble litt urolig av det.

Jeg stilte meg litt lenger mot rampen til motorveien, og satset på å få haik derfra. Jeg sto i 3 timer uten å få napp. Da bestemte jeg meg for å prøve et annet sted litt sør for byen, så jeg dro inn til sentrum, og toget derfra. Brukte 2 timer på å komme meg til den nye plassen. Der sto jeg i 2 hele timer før jeg fikk haik, før et eldre ektepar tok meg med et stykke.

Det var så deilig å endelig bli plukket opp. Det var himmelsk å høre den svake mumlinga til ekteparet på fransk, kjenne motorduren og høre den klassiske musikken på radioen. Klokka var 16. når jeg ble plukket opp, noe som betydde jeg hadde litt dårlig tid.

Når jeg ble sluppet av etter et lite stykke, var jeg redd jeg måtte vente like lenge igjen, men fikk haik etter bare 10 minutter. Det var et engelsktalende ektepar som var kjempehyggelige, og skulle helt til Lyon. Himmelsk. De kjørte meg helt frem til døren til Fred, som jeg skulle bo hos i Lyon.

Hos Fred ble jeg tatt imot med franske hamburgere og godt selskap. En god avlutning på en lang dag. Fikk også et helt rom for meg selv, med en god seng.

I dag skal jeg utforske Lyon, og ellers ta det litt rolig.

Paradis i Paris

Å kalle Paris for et paradis, er nok å ta i litt mye. Men denne byen har gitt meg en helt fantastisk helg.

All den gode maten, Julien, den lille leiligheten hans, bakern på hjørnet, Barbara på trikken, teknoparade, sofasurferpiknikk, scooterpoliti, Eiffeltårnet og ørsmå kaffekopper. Jeg kommer til å dra tilbake igjen, og om mulig snart.

I morra venter strekningen Paris-Lyon. Jeg tviler på at jeg er like heldig med sjåfører som snakker engelsk denne gangen, så jeg gruer meg litt. Håper folk tar meg med selv om vi ikke snakker samme språk.

I Lyon venter i alle fall en engelsktalende franskmann på meg. Det er godt å tenke på. Det skal bli hyggelig å møte Fred.

En god dag

I går spiste jeg fantastisk mat, fikk mange nye bekjentskaper og var på sightseeing i Paris. Det er det man kan kalle en god dag.

Dagen begynte med frokost hos Julien, før vi dro inn til byen. Vi gikk forbi en stor tekno-parade og møtte noen venner av Julien som ble med oss til "Katakombene" som gikk under Paris. Det var en lang gang med masse skjelett og graver. Litt creepy.

Vennene til Julien som ble med oss, var en blanding av franskmenn og sofasurfere som var i Paris for øyeblikket. Selv om jeg møtte alle i går, føltes det nå som om jeg har kjent alle veldig lenge og veldig godt. Det har nok noe med at Sofasurfere er ganske åpne. Spesielt Julien føler jeg også jeg har blitt veldig godt kjent med, og han har invitert meg til å komme på besøk igjen senere. Før jeg kom fikk jeg høre at folk fra Paris ikke var så hyggelige og vennlige, men alle jeg har møtt har vært supre.

Resten av dagen i går gikk med til mer spising og spasering rundt i byen som avsluttet med Notre dame.

I dag skal vi se Eiffeltårnet og noen flere av de store attraksjonene her. Jeg gleder meg, og håper dagen blir like god som i går.

Å haike i frankrike uten å kunne fransk

Er ikke så vanselig som en skulle tro.

I alle fall ikke når de du får haik av folk som snakker engelsk. I går forsov jeg meg, og kom ikke avgårde før kl 10. Når jeg først kom meg ut, brukte jeg 1,5 time på å tasse til stedet jeg skulle haike fra. Jeg fikk tilbud om haik med en gang, men mot betaling, 25 euro. Jeg takka nei.

Etter det sto jeg der i en halv time, før jeg fikk haik ut av byen av en gammel spansk/belgisk mann som kunne litt engelsk. Da kom jeg meg til en rasteplass, hvor jeg møtte en annen haiker. Han gav meg en hjertelig velkomst og en stor klem. Jeg må visst ha blitt med i en slags klubb når jeg begynte å haike, som gjør at alle haikere til brødre som ikke er brødre. Det bekreftet seg selv når en annen rumensk haiker kom en halv time senere og gav meg samme hilsen.

Uansett, jeg sto i litt over en time på rasteplassen før jeg fikk haik av 3 bygningsarbeidere, hvorav kun 1 kunne ørlite engelsk. Det holdt til at jeg fikk haik til litt over grensa til Frankrike, hvor en av dem bodde.

På den franske rasteplassen tilbrakte jeg 30 min før jeg fikk haik av et Belgisk ektepar som skulle til sør-frankrike for å se på et hus, som de skulle bruke til feriehus. De var utrolig hyggelige og kjørte en ganske nice BMW. OG de snakka flytende engelsk (de var flamske).

De kjørte meg helt til utsiden av Paris, hvor de slapp meg av på motorveien(!) på grunn av at det var så mye kø. De slapp meg av ved avkjørsel i det minste, og jeg følte ikke at jeg var i fare, siden bilene kjørte übersakte pga kø. Jeg gikk 20 meter før en bil stoppa og tilbød meg skyss inn til byen, selv om jeg ikke hadde tommelen oppe engang.

Det var en franskmann som hadde bodd i USA i 4 år som plukka meg opp, og snakka derfor flytende engelsk han og. Det var utrolig mye kø innover hele veien til Paris, men etterhvert kom vi til en metro stasjon hvor jeg kunne hoppe av og kjøre inn til sentrum.

Jeg kom meg inn og møtte min vert Julien, som med en gang tok meg med til et couchsurfing-møte i byen. Vi møtte en stor gjeng som var fra hele verden. Utrolig snodig kombinasjon av mennesker, men veldig gøy.

Akkurat nå spiser jeg og Julien frokost. Croisanter, baguette og kiwi/epplejuice. Planen for dagen er lagt: Katakombene. Vi sparer godbitene som Eifeltårnet osv. til i morra, når det er bedre vær.

Dette kommer til å bli en fantastisk helg.

Brussel og "Belgisk" pizza

I går kom jeg til Brussel, og ble tatt imot av Peter som bor i en veldig fin leilighet ganske sentralt i byen. Stua hans er stor, og godt er det, for han har også besøk av 3 portugisere som er her på foretningsreise. Peter har jobba i Portugal, og kjenner dem derfra.

I dag har jeg gått rundt i by

en alene på sightseeing. Peter har jobba, så han kunne ikke bli med. Mye fint å se, mye godt å ete. Det er også utrolig mange utlendinger her, og det har nok noe med at Brussel er "europas hovedstad" og at det er en del EU filialer her, blant annet EU parlamentet. Har også hørt norsk en tre-fire ganger, noe som jeg synes er ganske utrolig.

Akkurat nå driver jeg og Peter å lager pizza, men denne gangen har ikke jeg regien. Vi snakker egg (!) på pizzaen, og ett tonn med paprika. Pizzaen er i ovnen nå, så blir spennende å smake på resultatet.

Begynner også å grue meg til i morra, og reisen til Paris. Frankrike er noe jeg har gruet meg til pga språket. Franskmenn snakker jo svært dårlig engelsk, og jeg snakker null fransk. Har begynt å øve litt på noen enkle fraser, og håper det holder til Paris. Oui, oui, oui!

Ønsk meg lykke til! Dere får full rapport om hvordan det gikk i morra kveld.