Noen fantastiske dager i Girona

Det har blitt lite blogging på meg de siste dagene, og det er fordi det har skjedd så mye og jeg har knapt rukket å gå online. Her kommer en liten oppdatering.

På fredag haiket jeg fra Marseille til Girona. Jeg slet med å finne en god haikespot i Marseille, pga ombygging ved inngangen til motorveien, men kom meg etterhvert ut av byen. Fikk haik av en ung kar som tok meg et lite stykke nordover, og slapp meg av på et forferdelig sted, en bitteliten bomstasjon ved en liten bygd. Der ble jeg stående i 2 timer før jeg fikk haik et bittelite stykke til, av en som knapt kunne engelsk. Han misforsto og slapp meg av ved togstasjonen i nabobygda.

Der endte jeg opp med å gå gjennom hele bygda før jeg fant et sted å haike fra, en liten lokal vei. Fikk haik av to gutter som skulle til musikkbutikken i Nimes, noe som passa meg fint. Der fikk jeg haik av en engelsklærer til en bensinstasjon halveis til Montpellier.

På den bensinstasjonen var det en annen haiker. Han var halvt new-zealander halvt fransk. Mens vi sto og snakket sammen, stoppet en knøttliten Fiat ved siden av oss. I den var det to italienske gutter som skulle til Malaga. Fantastisk.

De italienske guttene var lei av livet i Italia, og skulle prøve å få seg jobb i Malaga. De hadde et heftig anlegg og spilte mye bra musikk på vei sørover, en god blanding av italiensk rap og klassisk rock. Jeg fikk haik helt til utsiden av Girona, hvor jeg gikk til flyplassen og tok en buss inn til Girona sentrum.

Etter en time der, kom Christian hjem fra Barcelona. Christian er fra Girona og studerer i Barcelona, og er en sofasurfer jeg ble kjent med når jeg sofasurfa i Munchen. Vi ble gode venner der, og han inviterte meg til å besøke ham i Spania.

Helga tilbragte jeg hjemme hos Christians familie, hvor jeg ble servert de herligste retter av Christians mor, dro på biltur til noen lokale strender og til noen fjell i nærheten. En fantastisk helg, og den beste hittil.

I går dro vi til Barcelona, og Christians leilighet her. Jeg har vært rundt i byen i dag, mens Christian har dratt på skolen. Har også blitt kjent med to av romkameratene til Christian, Abel og Blanca. Utrolig hyggelig kollektiv.

Her er det ellers strålende sol og over 26 grader. Jeg nyter livet, og synes det er rart at reisen straks er over.

Spania neste

Da var min tid i Marseille over for denne gang. Har hatt det veldig fint her, og Henri har vært en utrolig hyggelig vert. Han har lagd mat til meg, og vist meg rundt i byen. Jeg har smakt mye nytt, bl.a. pizza med ansjos, men kan ikke si det var en slager.

Marseille er en fin by, med lysebrune hus og palmer. Typisk middelhavsby altså. Det følger også med en god del søppel i gatene, et lite gangstermiljø og skikkelig nasty bilkjøring og parkeringer. Henri tok meg på en kjøretur, og jeg trodde jeg skulle pisse på meg flere ganger.

I dag skal jeg haike til Spania, til byen Girona. Der skal jeg møte Christian som jeg møtte forrige gang jeg var ute og reiste, i München og Wien. Han er fra Girona, og vi skal være noen dager i huset til foreldra hans, før vi tar turen til Barcelona hvor han studerer og har en leilighet. 

Nå går jeg snart ut og begynner min siste lange haike-økt. Det er litt vemodig, men også deilig. Håper turen går like glatt som Lyon-Marseille.

Gjensyn i Marseille

Å haike fra Lyon til Marseille var mye lettere enn Paris til Lyon.

Når jeg stilte meg litt før oppkjørselen til motorveien i Lyon, fikk jeg haik etter 5 minutter. Det var en liten og gammel Peugeot som stoppa midt i firefelten, vinduet ble rullet ned, og en ung type med solbriller vifta til meg. Jeg sprang som en helt forbi tutende franske biler og hoppet inn. Viste seg at typen som kjørte bilen så vidt kunne litt engelsk, hadde droppet ut av skolen for å satse på fulltids mountainbiking og var på vei til Valence, som lå et stykke sør for Lyon. Det passet meg fint.

Han slapp meg av på bomstasjonen utenfor Valence. Der stilte jeg meg opp ved siden av en av automatene og fikk haik etter 5 minutter her og, av to foretningsfolk som var på vei til nabobygda. Satt på til første bensinstasjon. Var veldig glad for å komme meg bort fra bomstasjonen, for vet at politiet er litt hissige påhaikere der.

På bensinstasjonen sto jeg i 15 min. i strålende sol, før jeg fikk haik av en belgisk dame som kun snakket fransk. Forsto alikevel at hun skulle på ferie til Corsika, og skulle 8 mil sørover.

Ble sluppet av på ny rasteplass, hvor jeg måtte vente litt lenger. Ca 30 min. Da fikk jeg haik av en byggingeniør som var på vei til Marseille. Veldig greit, og han snakka godt engelsk. Stort sett alle jeg har fått haik av i Frankrike har snakket engelsk, stikk i strid med hva jeg trodde før jeg kom.

I Marseille møtte jeg Henri som skulle være min vert der. Fikk satt fra meg sakene i leiligheten hans, før jeg dro på en liten kvelds-sightseeing. Etter å ha gått rundt i litt over en time, traff jeg faktisk kjentfolk. Veldig vittig. Det var tre av de tyske haikerne jeg møtte på utsiden av Paris når jeg skulle til Lyon.

Vi gikk og prata litt sammen med noen fler av vennene deres, før en stor gjeng av dem måtte dra på en avtale. Endte opp meg at jeg satt og prata med to av dem en god stund. Julia, som hadde studert i Nordland ett år, og Florian som hadde bodd ett år i Kirgistan og var ivrig og erfaren Sofasurfer i tilegg.

Det ble etterhvert sent, og jeg dro hjem til Henri og spiste kvelds med ham.

Nå er det en ny dag. Jeg har spist frokost, og skal ut i finværet - 25 grader og skyfri himmel.