Skjedde i går. Når jeg skulle haike ut av Paris, møtte jeg 5 andre haikere på plassen jeg hadde tenkt å haike fra. 2 av dem hadde stått der siden kl 3 på natta. Kjente jeg ble litt urolig av det.
Jeg stilte meg litt lenger mot rampen til motorveien, og satset på å få haik derfra. Jeg sto i 3 timer uten å få napp. Da bestemte jeg meg for å prøve et annet sted litt sør for byen, så jeg dro inn til sentrum, og toget derfra. Brukte 2 timer på å komme meg til den nye plassen. Der sto jeg i 2 hele timer før jeg fikk haik, før et eldre ektepar tok meg med et stykke.
Det var så deilig å endelig bli plukket opp. Det var himmelsk å høre den svake mumlinga til ekteparet på fransk, kjenne motorduren og høre den klassiske musikken på radioen. Klokka var 16. når jeg ble plukket opp, noe som betydde jeg hadde litt dårlig tid.
Når jeg ble sluppet av etter et lite stykke, var jeg redd jeg måtte vente like lenge igjen, men fikk haik etter bare 10 minutter. Det var et engelsktalende ektepar som var kjempehyggelige, og skulle helt til Lyon. Himmelsk. De kjørte meg helt frem til døren til Fred, som jeg skulle bo hos i Lyon.
Hos Fred ble jeg tatt imot med franske hamburgere og godt selskap. En god avlutning på en lang dag. Fikk også et helt rom for meg selv, med en god seng.
I dag skal jeg utforske Lyon, og ellers ta det litt rolig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar