Å haike i frankrike uten å kunne fransk

Er ikke så vanselig som en skulle tro.

I alle fall ikke når de du får haik av folk som snakker engelsk. I går forsov jeg meg, og kom ikke avgårde før kl 10. Når jeg først kom meg ut, brukte jeg 1,5 time på å tasse til stedet jeg skulle haike fra. Jeg fikk tilbud om haik med en gang, men mot betaling, 25 euro. Jeg takka nei.

Etter det sto jeg der i en halv time, før jeg fikk haik ut av byen av en gammel spansk/belgisk mann som kunne litt engelsk. Da kom jeg meg til en rasteplass, hvor jeg møtte en annen haiker. Han gav meg en hjertelig velkomst og en stor klem. Jeg må visst ha blitt med i en slags klubb når jeg begynte å haike, som gjør at alle haikere til brødre som ikke er brødre. Det bekreftet seg selv når en annen rumensk haiker kom en halv time senere og gav meg samme hilsen.

Uansett, jeg sto i litt over en time på rasteplassen før jeg fikk haik av 3 bygningsarbeidere, hvorav kun 1 kunne ørlite engelsk. Det holdt til at jeg fikk haik til litt over grensa til Frankrike, hvor en av dem bodde.

På den franske rasteplassen tilbrakte jeg 30 min før jeg fikk haik av et Belgisk ektepar som skulle til sør-frankrike for å se på et hus, som de skulle bruke til feriehus. De var utrolig hyggelige og kjørte en ganske nice BMW. OG de snakka flytende engelsk (de var flamske).

De kjørte meg helt til utsiden av Paris, hvor de slapp meg av på motorveien(!) på grunn av at det var så mye kø. De slapp meg av ved avkjørsel i det minste, og jeg følte ikke at jeg var i fare, siden bilene kjørte übersakte pga kø. Jeg gikk 20 meter før en bil stoppa og tilbød meg skyss inn til byen, selv om jeg ikke hadde tommelen oppe engang.

Det var en franskmann som hadde bodd i USA i 4 år som plukka meg opp, og snakka derfor flytende engelsk han og. Det var utrolig mye kø innover hele veien til Paris, men etterhvert kom vi til en metro stasjon hvor jeg kunne hoppe av og kjøre inn til sentrum.

Jeg kom meg inn og møtte min vert Julien, som med en gang tok meg med til et couchsurfing-møte i byen. Vi møtte en stor gjeng som var fra hele verden. Utrolig snodig kombinasjon av mennesker, men veldig gøy.

Akkurat nå spiser jeg og Julien frokost. Croisanter, baguette og kiwi/epplejuice. Planen for dagen er lagt: Katakombene. Vi sparer godbitene som Eifeltårnet osv. til i morra, når det er bedre vær.

Dette kommer til å bli en fantastisk helg.