Tilbake i Oslo med nye drømmer

Etter at jeg kom frem til Barcelona, ble det lite blogging på meg. Sofareisen tok slutt og jeg tok flyet hjem til Oslo etter noen fine dager med Christian og vennene hans.

Haiketuren fra Oslo til Barcelona var uforglemmelig, og jeg har utrolig mange gode og sprø minner fra turen. Det skal sies at jeg var ganske sliten når jeg kom hjem, etter 3 uker på veien med action hver dag.

Men det har jeg tydeligvis glemt nå, siden jeg halveis drømmer og planlegger min neste tur, nemlig til midtøsten! 

Det er ikke sikkert at jeg drar, men jeg håper å få til en tur til våren.

Jeg har snakket med Saleh fra Egypt, som var min beste venn under min 10 måneders utveksling til Alaska for 5 år siden, og han har invitert meg til å bo med familien hans i Kairo.

Turen kommer altså til å starte eller slutte i Cairo hos Saleh, og den andre enden vil være Istanbul i Tyrkia. På veien vil jeg reise igjennom Syria, Libanon og Jordan. Israel blir vanskelig å besøke siden et stempel i passer derfra gjør det umulig å komme inn i Libanon og Syria. Dit får jeg evt dra en annen gang.

Det er altså mulig at Sofareisen får en fortsettelse til våren. Det blir spennende!

Spania neste

Da var min tid i Marseille over for denne gang. Har hatt det veldig fint her, og Henri har vært en utrolig hyggelig vert. Han har lagd mat til meg, og vist meg rundt i byen. Jeg har smakt mye nytt, bl.a. pizza med ansjos, men kan ikke si det var en slager.

Marseille er en fin by, med lysebrune hus og palmer. Typisk middelhavsby altså. Det følger også med en god del søppel i gatene, et lite gangstermiljø og skikkelig nasty bilkjøring og parkeringer. Henri tok meg på en kjøretur, og jeg trodde jeg skulle pisse på meg flere ganger.

I dag skal jeg haike til Spania, til byen Girona. Der skal jeg møte Christian som jeg møtte forrige gang jeg var ute og reiste, i München og Wien. Han er fra Girona, og vi skal være noen dager i huset til foreldra hans, før vi tar turen til Barcelona hvor han studerer og har en leilighet. 

Nå går jeg snart ut og begynner min siste lange haike-økt. Det er litt vemodig, men også deilig. Håper turen går like glatt som Lyon-Marseille.

Gjensyn i Marseille

Å haike fra Lyon til Marseille var mye lettere enn Paris til Lyon.

Når jeg stilte meg litt før oppkjørselen til motorveien i Lyon, fikk jeg haik etter 5 minutter. Det var en liten og gammel Peugeot som stoppa midt i firefelten, vinduet ble rullet ned, og en ung type med solbriller vifta til meg. Jeg sprang som en helt forbi tutende franske biler og hoppet inn. Viste seg at typen som kjørte bilen så vidt kunne litt engelsk, hadde droppet ut av skolen for å satse på fulltids mountainbiking og var på vei til Valence, som lå et stykke sør for Lyon. Det passet meg fint.

Han slapp meg av på bomstasjonen utenfor Valence. Der stilte jeg meg opp ved siden av en av automatene og fikk haik etter 5 minutter her og, av to foretningsfolk som var på vei til nabobygda. Satt på til første bensinstasjon. Var veldig glad for å komme meg bort fra bomstasjonen, for vet at politiet er litt hissige påhaikere der.

På bensinstasjonen sto jeg i 15 min. i strålende sol, før jeg fikk haik av en belgisk dame som kun snakket fransk. Forsto alikevel at hun skulle på ferie til Corsika, og skulle 8 mil sørover.

Ble sluppet av på ny rasteplass, hvor jeg måtte vente litt lenger. Ca 30 min. Da fikk jeg haik av en byggingeniør som var på vei til Marseille. Veldig greit, og han snakka godt engelsk. Stort sett alle jeg har fått haik av i Frankrike har snakket engelsk, stikk i strid med hva jeg trodde før jeg kom.

I Marseille møtte jeg Henri som skulle være min vert der. Fikk satt fra meg sakene i leiligheten hans, før jeg dro på en liten kvelds-sightseeing. Etter å ha gått rundt i litt over en time, traff jeg faktisk kjentfolk. Veldig vittig. Det var tre av de tyske haikerne jeg møtte på utsiden av Paris når jeg skulle til Lyon.

Vi gikk og prata litt sammen med noen fler av vennene deres, før en stor gjeng av dem måtte dra på en avtale. Endte opp meg at jeg satt og prata med to av dem en god stund. Julia, som hadde studert i Nordland ett år, og Florian som hadde bodd ett år i Kirgistan og var ivrig og erfaren Sofasurfer i tilegg.

Det ble etterhvert sent, og jeg dro hjem til Henri og spiste kvelds med ham.

Nå er det en ny dag. Jeg har spist frokost, og skal ut i finværet - 25 grader og skyfri himmel.

Den første utfordringen på turen

Skjedde i går. Når jeg skulle haike ut av Paris, møtte jeg 5 andre haikere på plassen jeg hadde tenkt å haike fra. 2 av dem hadde stått der siden kl 3 på natta. Kjente jeg ble litt urolig av det.

Jeg stilte meg litt lenger mot rampen til motorveien, og satset på å få haik derfra. Jeg sto i 3 timer uten å få napp. Da bestemte jeg meg for å prøve et annet sted litt sør for byen, så jeg dro inn til sentrum, og toget derfra. Brukte 2 timer på å komme meg til den nye plassen. Der sto jeg i 2 hele timer før jeg fikk haik, før et eldre ektepar tok meg med et stykke.

Det var så deilig å endelig bli plukket opp. Det var himmelsk å høre den svake mumlinga til ekteparet på fransk, kjenne motorduren og høre den klassiske musikken på radioen. Klokka var 16. når jeg ble plukket opp, noe som betydde jeg hadde litt dårlig tid.

Når jeg ble sluppet av etter et lite stykke, var jeg redd jeg måtte vente like lenge igjen, men fikk haik etter bare 10 minutter. Det var et engelsktalende ektepar som var kjempehyggelige, og skulle helt til Lyon. Himmelsk. De kjørte meg helt frem til døren til Fred, som jeg skulle bo hos i Lyon.

Hos Fred ble jeg tatt imot med franske hamburgere og godt selskap. En god avlutning på en lang dag. Fikk også et helt rom for meg selv, med en god seng.

I dag skal jeg utforske Lyon, og ellers ta det litt rolig.

Paradis i Paris

Å kalle Paris for et paradis, er nok å ta i litt mye. Men denne byen har gitt meg en helt fantastisk helg.

All den gode maten, Julien, den lille leiligheten hans, bakern på hjørnet, Barbara på trikken, teknoparade, sofasurferpiknikk, scooterpoliti, Eiffeltårnet og ørsmå kaffekopper. Jeg kommer til å dra tilbake igjen, og om mulig snart.

I morra venter strekningen Paris-Lyon. Jeg tviler på at jeg er like heldig med sjåfører som snakker engelsk denne gangen, så jeg gruer meg litt. Håper folk tar meg med selv om vi ikke snakker samme språk.

I Lyon venter i alle fall en engelsktalende franskmann på meg. Det er godt å tenke på. Det skal bli hyggelig å møte Fred.

Å haike i frankrike uten å kunne fransk

Er ikke så vanselig som en skulle tro.

I alle fall ikke når de du får haik av folk som snakker engelsk. I går forsov jeg meg, og kom ikke avgårde før kl 10. Når jeg først kom meg ut, brukte jeg 1,5 time på å tasse til stedet jeg skulle haike fra. Jeg fikk tilbud om haik med en gang, men mot betaling, 25 euro. Jeg takka nei.

Etter det sto jeg der i en halv time, før jeg fikk haik ut av byen av en gammel spansk/belgisk mann som kunne litt engelsk. Da kom jeg meg til en rasteplass, hvor jeg møtte en annen haiker. Han gav meg en hjertelig velkomst og en stor klem. Jeg må visst ha blitt med i en slags klubb når jeg begynte å haike, som gjør at alle haikere til brødre som ikke er brødre. Det bekreftet seg selv når en annen rumensk haiker kom en halv time senere og gav meg samme hilsen.

Uansett, jeg sto i litt over en time på rasteplassen før jeg fikk haik av 3 bygningsarbeidere, hvorav kun 1 kunne ørlite engelsk. Det holdt til at jeg fikk haik til litt over grensa til Frankrike, hvor en av dem bodde.

På den franske rasteplassen tilbrakte jeg 30 min før jeg fikk haik av et Belgisk ektepar som skulle til sør-frankrike for å se på et hus, som de skulle bruke til feriehus. De var utrolig hyggelige og kjørte en ganske nice BMW. OG de snakka flytende engelsk (de var flamske).

De kjørte meg helt til utsiden av Paris, hvor de slapp meg av på motorveien(!) på grunn av at det var så mye kø. De slapp meg av ved avkjørsel i det minste, og jeg følte ikke at jeg var i fare, siden bilene kjørte übersakte pga kø. Jeg gikk 20 meter før en bil stoppa og tilbød meg skyss inn til byen, selv om jeg ikke hadde tommelen oppe engang.

Det var en franskmann som hadde bodd i USA i 4 år som plukka meg opp, og snakka derfor flytende engelsk han og. Det var utrolig mye kø innover hele veien til Paris, men etterhvert kom vi til en metro stasjon hvor jeg kunne hoppe av og kjøre inn til sentrum.

Jeg kom meg inn og møtte min vert Julien, som med en gang tok meg med til et couchsurfing-møte i byen. Vi møtte en stor gjeng som var fra hele verden. Utrolig snodig kombinasjon av mennesker, men veldig gøy.

Akkurat nå spiser jeg og Julien frokost. Croisanter, baguette og kiwi/epplejuice. Planen for dagen er lagt: Katakombene. Vi sparer godbitene som Eifeltårnet osv. til i morra, når det er bedre vær.

Dette kommer til å bli en fantastisk helg.

Skogstur til Belgia

I dag brukte jeg mye tid på å finne en god plass å haike fra. Jeg hadde lest at det skulle være en bensinstasjon litt sør i Amsterdam som var bra å haike fra, men den fant jeg aldri. Jeg begynte å lete litt rundt, og etterhvert spurte jeg og fant ut at det var en bensinstasjon litt sørover på motorveien. Problemet var at den nettop var på motorveien, og det var ingen måte å gå dit på.

Løsningen ble at jeg gikk dit. Gjennom skog og kratt. Deilig. Jeg ble skikkelig gjørmete og våt i beina, og hata livet, og haiking, men kom meg etterhvert frem til bensinstasjonen. Da var det greit å få skifta klær på toalettet, så det ble mulig å haike igjen.

Fikk haik etter en time til Utrecht, og derfra til Antwerpen og Gent. Var spesielt en av de jeg satt på med som var spesielt hyggelige. Max, som jobba i et stort is-firma i Belgia, og som fortalte meg alt mulig om landet, om hva jeg burde se osv. Fikk til og med buisness-kortet hans, med beskjed om å ringe ham om jeg fikk et nødstilfelle. Hyggelig type.

I Gent bor jeg hos to jenter, Sara og Elke, som surfa hos meg i Oslo i August (Det er de som er på bildet, beklager dårlig kvalitet). De er veldig hyggelige og tok seg tid til å vise meg rundt i byen i dag, ta meg på byens beste spisested ( en pommes-frites restaurant. Driiiiiitgodt! ), og introdusere meg til vennegjengen. Endte med at jeg ble med på "jente-kveld" med 5 belgiske jenter på en lokal studentbar. Ikke feil det nei.

I morra drar jeg til Brussel. Det blir stas. Vurderer å ta toget, siden det visstnok kun koster 5 euro. Det betyr at jeg kanskje sparer 3 euro på å haike siden jeg må betale bussen for å komme meg til et haike-sted. Vi får se.

Jeg håper også å få lagt ut en liten filmsnutt fra de siste stedene jeg har vært. Har ikke blitt så utrolig mye filming, men i alle fall litt. Vi får se om jeg får lagt ut noe i løpet av Brussel-besøket.

A spise en hamburger i hamburg med en hamburger

Er noe man ikke gjör hver dag. Men i dag gjorde jeg det, og det var fornöyelig.

Ellers i dag har dagen gätt med til sightseeing i sentrum av Hamburg, litt handling, og til slutt lagde jeg pizza til Janine og naboens hennes, Niels. Saers trivelig.

To av de mest spesielle tingene ä se her i Hamburg, er tunellen under elva, og Reeperbahn. Tunellen under elva bestär av en heis i hver ende, hvor bilene blir heist ned, kjörer til andre siden, og blir heist opp igjen. Reeperbahn er den mest kjente gata i Hamburg, som bestär av masse sexbutikker, horeströk og en og annen mcdonalds og politistasjon. Janine bor et steinkast bortenfor gata, sä har fätt sett den en del ganger. Mye texas, innpäslitne horer og mye liv.

Jeg sov ogsä lenge og godt i dag. Det var deilig, og det var lenge siden sist. I morra blir det verre, siden jeg mä tidlig opp ä haike. Pröver ä komme meg opp ca kl. 6-7. Strekningen Hamburg-Amsterdam er den lengste sä langt, og jeg er litt bekymra. Men jeg skal jo haike mye i Tyskland tross alt, og her er det jo fri fartsgrense...

Haiking til Hamburg

Å haike ut av København var lett.

Etter en god frokost fikk jeg skyss av Lasse til en bensinstasjon i utkanten av byen. Jeg gikk inn på bensinstasjonen, fikk en papp-plate, lagde et stort skilt med store bokstaver: KØGE. Stilte meg på fortauet og fikk haik av bil nr. 4. Fikk haik av en ung danske til en bensinstasjon på utsiden av byen. 

Der var det litt værre. Lagde nytt skilt med: GERMANY. Sto i 45 minutter og fikk selskap av en annen tysk haiker. Da fikk jeg haik av et eldre ektepar. Dama prata som en foss på norsk (hun var fra Disen i Oslo, men hadde bodd i Danmark i 40 år) mens hun røyka som en skorstein. Gubben sa nesten ikke et ord på hele turen. Av dem fikk jeg haik til litt forbi Odense.

Der var jeg i 10 min. Da fikk jeg haik av en eldre danske som ikke skjønte norsk og ikke snakka engelsk. Han hadde 2 gps'er som snakka i kor og peip noe inn i granskauen. Hadde snittfart på 140 km/t. Fikk haik til en liten rasteplass utenfor Aabenraa, noe som jeg trodde var døden siden det var så få biler der.

Det var det ikke. Fikk haik etter 5 min av et koselig ungt tysk par som hadde vært på ferie i Danmark og skulle på Lion king i Kiel. Fikk haik til litt forbi Flensburg.

Der tok det 10 min å få haik av en tysker som snakka flytende dansk, jobba i danmark for et svensk firma som var eid av et sveitsisk ett. Hobbyen hans var å avle schæfer hunder. Han hadde 10stk. Han tok meg til en bensinstasjon 25 km på utsiden av Hamburg.

Der slet jeg litt. Sto i 50 min og 4 biler stoppa, men ville ikke ta meg med når de hørte jeg skulle inn i Hamburg. Tydeligvis noe dritt å kjøre inn dit. Fikk endelig haik av en sydtysker som var på vei til flyplassen med en leiebil. Derfra tok jeg Schnellbahn de siste 10km inn til byen, litt sliten av å haike.

I byen fant jeg etter litt roting leiligheten til Janine, men vert i Hamburg. Fikk god mottagelse med nydelig kaffe og hyggelig prat med Janine og naboen. 

Planen for morgendagen ble satt. Jeg gleder meg.

4 haik og en hyggelig dansk velkomst

Nå har jeg kommet frem til København, og fått en veldig god velkomst av Lasse og Kian, mine to verter her. De spanderte pizza og lokal øl. 

De har også en veldig stor og fin leilighet, med eget gjesterom. Ble nesten litt skuffet når jeg hørte at jeg ikke skulle sove på en sofa, men når jeg så senga jeg skulle få køye i, var all ting godt.

Haikinga i dag gikk veldig bra. Var veldig i tvil på hvordan jeg skulle komme meg ut av Gøteborg, for det var ingen opplagte bra steder å stå. Endte med at jeg sto midt i sentrum ved Ullevi stadium med et stort skilt det sto "Kungsbacka" på med store bokstaver. Etter at jeg hadde stått der i en time, og like før jeg skulle til å skifte sted, fikk jeg haik av en lokal svenske. Jeg hoppet av halveis til Kungsbacka, på en stor rasteplass jeg visste var bra å haike fra.

Der fikk jeg haik av den andre jeg spurte. Florint fra Romania som kjørte trailer for et svenskt firma i sverige. Var gøy å kjøre trailer å høre om Romania og Florints store lidenskap: Poker. 

Florint slapp meg av på en bensinstasjon litt før Malmö, siden han skulle en annen vei. Derfra fikk jeg haik etter 5 min med Antonio og kjæresten som skulle til Malmö. Når vi nærmet oss byen fikk han en telefon, og måtte plutselig snu. Jeg ble sluppet av uten å vite hvor jeg helt var, og endte med å gå i 45 min før jeg fant E6 og en bensinstasjon. Der fikk jeg dagens siste haik av Jan fra Tyskland, en trivelig kar som var på jobbreise.

Gleder meg til en dag i morra med sightseeing i Køben, selv om det er meldt regn. Skal også prøve å få lagt ut en liten filmsnutt fra Gøteborg. Får aldri tid til å redigere...

Det finnes mange trivelige mennesker...

En av dem heter Rune og er fra Ålesund. 

Etter at jeg hadde prøvd å få haik fra en Shell stasjon på Mortensrud i ca 45 minutter, stoppet han opp og tok meg med. Det gikk mye raskere å få haik fra Oslo enn jeg hadde håpet å tro på, og atpåtil fikk jeg haik hele veien med en gang.

Rune og jeg pratet nesten non-stop hele veien til Gøteborg. Om guruer i Norge, om interrail, om couchsurfing, om Sansibar og om å tjene penger på internett, noe som han drev med på heltid. 

Etter 4 timer på E6 var vi fremme i Gøteborg, og Rune tok en stor omvei for å slippe meg av midt i sentrum før han dro videre til Skåne.

Jeg er veldig glad jeg møtte Rune. Han gav meg en fantastisk start på turen min. Nå ser jeg frem til å utforske Gøteborg, og å møte Bengt som jeg skal sofasurfe hos.